Radikaliseringsprosesser kan forsterkes i fengsel, samtidig som det kan være en god arena for nye veivalg. Radikalisering i fengsel kan defineres som prosessen der en innsatt i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå ideologiske, politiske eller religiøse mål.
Fengselsoppholdet i seg selv kan bidra til radikalisering. For mennesker som har strevd med å håndtere livet sitt, kan det være vanskelig å bli fratatt bevegelsesfriheten og innordne seg i en lukket institusjon med strenge regler. Mange innsatte kan oppleve å ikke bli sett, eller å bli møtt på en dårlig måte.
Radikalisering kan også representere en motstand mot fengselsmyndighetene eller være en overlevelsesstrategi som sikrer en allianse med andre innsatte. Mange innsatte føler seg utenfor, uten tilhørighet og dårlig behandlet av samfunnet. Når de kommer sammen, kan de finne en felles negativ opplevelse mot samfunnet og en alternativ tilhørighet i ekstremisme.
I fengsel kan det vi kaller radikalisatorer, personer som bidrar til radikalisering, finne en arena for å knytte bånd med andre innsatte, også de som ikke tidligere har hatt kontakt med ekstreme grupper. En del innsatte har en turbulent fortid som gjør dem mer sårbare for én til én-påvirkning. Radikalisatorer er gode til å gjenkjenne de sårbare innsatte, og har ofte opparbeidet seg en posisjon som gjør at de kan tilby sosial støtte, goder eller fysisk beskyttelse.
Fengslenes nøkkelrolle
Fengslene kan spille en nøkkelrolle i bekjempelse av radikalisering ved å forhindre at det oppstår miljøer der ekstreme ideologier kan utvikle seg. Det er viktig å sørge for at de som støtter voldelig ekstremisme, ikke får mulighet til å påvirke andre innsatte. I tillegg til å ha fokus på plassering av innsatte, må litteratur, brev og besøk kontrolleres, slik at mulighet for eksponering reduseres. Det er viktig å avverge planlegging av nye voldshandlinger, samtidig som det må jobbes aktivt for å forhindre manipulering av innsatte og ansatte.
Fengslene kan også bidra til endring av ekstreme ideologier. Sentrale verktøy for å redusere fare for radikalisering vil være høy yrkesetikk, god dialog, tilstedeværelse og meningsfulle rehabiliteringstilbud. Endring kan oppstå når innsatte tilbys noe annet enn det de er vant til fra sitt eget miljø. Et fengselsopphold kan gi et pusterom, der innsatte kan slippe gruppepress utenfor og få tid og mulighet til å reflektere over eget liv og fremtid.
Straffegjennomføring utenfor fengslet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.
Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.
