Aktørliste
Aktørlisten gir informasjon om offentlige instanser, ressurser og nettsteder som kan brukes i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Se hvor du som ansatt eller privatperson kan søke råd og henvende deg ved en bekymring.
- Akutt, viktig tips: Ring 112
- Politiet.no (finn ditt lokale politidistrikt)
Alle politidistriktene skal ha en radikaliseringskontakt, og disse er et viktig kontaktpunkt i det tverrfaglige samarbeidet. Radikaliseringskontaktene har en rådgivende funksjon opp mot politirådene, politikontaktene, SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) og andre lokale samordningsstrukturer.
Radikaliseringskontaktene skal gi råd og videreformidle henvendelser til rett instans, ha kunnskap om effektive forebyggende tiltak og tilgjengelige ressurser og drive bevisstgjøringsarbeid. Radikaliseringskontaktene er et bindeledd mellom lokalt PST og lokalt politi og skal bidra til samarbeid og utveksling av informasjon mellom politi og lokalsamfunn. Flere politidistrikt har i tillegg lokale radikaliseringskontakter som kan gi råd og følge opp bekymringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme.
Alle kommunene er tildelt en politikontakt. Politikontakten skal bidra til å sikre et tettere samarbeid mellom politi, kommune og andre lokale samarbeidsaktører. Politikontakten vil være et naturlig lokalt kontaktpunkt innen forebygging, og vil ha et samarbeid med distriktets radikaliseringskontakt.
- Telefon: 23 30 50 00 (døgnbemannet) / [email protected] *
PSTs primære ansvar er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet, inkludert politisk motivert vold.
I et forebyggende perspektiv er det viktig å avklare bekymringer om radikalisering så tidlig som mulig. Informasjon og bekymringsmeldinger fra publikum kan bidra til at det iverksettes forebyggende tiltak mot personer det knyttes en bekymring til. Dette kan igjen bidra til å snu en uheldig utvikling for disse personene. PST jobber tett med politiet og andre aktuelle aktører i det forebyggende arbeidet.
PST ønsker derfor at publikum og profesjonelle aktører skal ha en lav terskel for å ta kontakt dersom det foreligger en bekymring knyttet til radikalisering til voldelig ekstremisme.
* Du velger selv om du vil oppgi hvem du er, men PST ønsker å ha mulighet til å kontakte deg dersom de har spørsmål knyttet til tipset du gir.
Kriminalomsorgen er organisert i tre forvaltningsnivåer: kriminalomsorgsdirektoratet, fem regionadministrasjoner, og lokale fengsler og friomsorgskontor.
I hver enhet, region og i kriminalomsorgsdirektoratet er det radikaliseringskoordinatorer og radikaliseringskontakter som jobber med å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er etablert en mentorordning for innsatte som er i målgruppen radikalisering og voldelig ekstremisme.
Kriminalomsorgen kan ikke utveksle personopplysninger om personer under straffegjennomføring eller varetekt uten særskilt samtykke fra den innsatte eller domfelte. De kan heller ikke bekrefte eller avkrefte opplysninger som kan avsløre om en person er under straffegjennomføring eller varetekt.
- Retningslinjer for straffegjennomføringsloven og hvordan kriminalomsorgen jobber med radikalisering og voldelig ekstremisme
- Spørsmål om mentorordningen? Ta kontakt med kriminalomsorgsdirektoratet på e-post eller telefon: 404 38 800
Konfliktrådet er en statlig tjeneste. Det er 12 konfliktråd med 22 lokale kontorer i Norge.
Det lokale konfliktrådet kan tilrettelegge for møter mellom de som er involvert og berørt i sivile konflikter knyttet til radikalisering eller voldelig ekstremisme eller er parter i straffesaker. I fellesskap finner partene fram til måter å gjenopprette og hele urett og skade så godt det lar seg gjøre. Deltakelse er frivillig for partene og gratis. Konfliktråd er et lavterskeltilbud.
Konfliktrådene kan kontaktes både når det er behov for å bygge relasjoner, gjenoppta relasjoner eller behov for gjenopprettende prosesser i sivile saker, straffesaker og i tilbakeførings- og exit-arbeid. Konfliktrådene jobber også tverrfaglig og koordinerer tiltak rundt unge under straffegjennomføring.
Erfaring viser at enkeltmennesker eller et lokalmiljø kan komme styrket ut av å møte motparten under trygge forhold. Dette kan bidra til å gjenopprette tillit og trygghet mellom mennesker og mellom enkeltmennesker og samfunnet.
Sekretariatet for konfliktrådene har nasjonalt ansvar for å koordinere og utvikle SLT- modellen og for å støtte SLT-samarbeidet i kommunene.
SLT-modellen er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. Modellen skal sikre at de ressursene som allerede finnes i kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. Modellen er ikke lovpålagt, men om lag 185 kommuner og bydeler har valgt å ta modellen i bruk og har ansatt en SLT-koordinator.
I arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme er et tverrsektorielt samarbeid avgjørende. Det kan derfor være hensiktsmessig at det er en ansvarlig person som har hovedansvaret for å koordinere arbeidet i kommunen.
Noen kommuner har valgt å gi dette ansvaret til SLT-koordinator. Det er viktig å poengtere at selv om ansvaret for å koordinere arbeidet tillegges SLT-koordinator – er det overordnede ansvaret kommunens. Arbeidet bør forankres og fremkomme i overordnede strategier eller i en formalisert ansvarsdeling.
- Kontaktinformasjon: Informasjon om SLT-modellen og en oversikt over landets SLT-koordinatorer og kontaktinformasjon til disse finner du på kriminalitetsforebygging.no.
- Finn lokalt barnevern: barnevernvakten.no
Dersom du er bekymret for at et barn er blitt – eller står i fare for å bli – radikalisert, kan du drøfte bekymringen med barnevernstjenesten i kommunen. Du kan diskutere saken anonymt og få råd om hvorvidt du bør melde saken til barnevernet.
Det kan være aktuelt å iverksette tiltak etter barnevernsloven. Dette avhenger blant annet av barnets og familiens bevhov, og må vurderes i sammenheng med tiltak fra andre tjenester.
Familievernet kan ringes direkte, eller du kan be om å bli kontaktet av dem. Tilbudet er gratis.
Familievernet kan samarbeide med kommunen om saker med familier som opplever at ett eller flere medlemmer står i fare for å bli radikalisert. Familievernet kan redusere belastningene i familier der noen allerede er blitt radikalisert.
Familievernet kan opprette dialog, re-etablere relasjoner og starte endringsarbeid i familien for å dempe radikaliseringen. Familievernet kan samarbeide med politiet og andre aktører.
Familievernkontorene er et lavterskeltilbud som skal hjelpe familier i krise. Familievernkontor finnes over hele landet. De er lovpålagt å tilby behandling, rådgivning og mekling.
Ansatte i skole (og barnehage) som er bekymret for barn eller ungdom og radikalisering, skal så tidlig som mulig følge opp gjennom de rutinene skolene har. Den som er bekymret bør ta den første samtalen med eleven. Dersom ansatte ved skolen fortsatt er bekymret etter samtalen, skal dette meldes videre. Skolen har ansvar for å løfte bekymring for radikalisering til lokalt politi og/eller barnevern hvis eleven er under 18 år.
- Informasjon om lokalt psykisk helse- og rusarbeid på Hdir.no
- Rundskriv om helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid
- Rundskriv om samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets best
Personer det er knyttet bekymring til eller som ønsker å trekke seg ut av ekstreme miljøer eller tankesett, kan ha behov for psykisk helsehjelp.
Kommunene har ulike tilbud om behandling og støtte til personer som har psykiske problemer, og tverrfaglige oppsøkende team som gir helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
En nasjonal veilednings- og ressursfunksjon er etablert for å styrke tjenesteapparatets arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene) har ansvar for kompetanseutvikling innen forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i sine regioner. RVTS-ene skal bistå tjenesteapparatet med veiledning, fagutvikling, implementeringsstøtte, undervisning, konsultasjon og nettverksarbeid.
RVTS gir veiledning til ansatte i kommuner, helsetjenesten, organisasjoner og direktorater. Veiledningen gis både til individer og gjennom nettverksgrupper, som f.eks. politiets radikaliseringskontakter, SLT-nettverk (Samordning av lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid), spesialisthelsetjenesten, barneverns- og skoleansatte. Privatpersoner kan også ta kontakt for å få informasjon om hvor de kan henvende seg ved bekymring.
RVTS er ansvarlige for eller bistår i utdanning av mentorer i flere norske kommuner. Mentorer kan benyttes som et tiltak der det er bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme. De kan også brukes som en ressurs i exit-arbeid. RVTS veileder mentorer og mentornettverk og gir råd til kommunale ressursteam/SLT- nettverk om mentorarbeid.
Kontaktinformasjon og lenker:
RVTS krever ikke henvisning. Du kan ta direkte kontakt. Tjenesten er gratis kan benyttes av både profesjonelle og privatpersoner som er bekymret for eller har spørsmål om radikalisering og voldelig ekstremisme.
Du kan lese mer om RVTS på RVTS.no.
Oversikt over regionale sentre:
RVTS Øst (koordinerende senter): [email protected]
RVTS Sør: [email protected]
RVTS Vest: [email protected]
RVTS Nord: [email protected]
RVTS Midt: [email protected]
NAV er organisert i lokale NAV-kontor som yter tjenester til kommunens innbyggere. NAV skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. En av kjerneoppgavene i NAV-kontoret er tjenesten «opplysning, råd og veiledning». Tjenesten omfatter kvalifisert sosialfaglig veiledning for å forebygge eller løse sosiale problemer. Hensikten med tjenesten er å gi hjelp til selvhjelp og bidra til å mestre egen livssituasjon. NAV-medarbeidere har taushetsplikt.
NAV Grünerløkka har et særskilt veiledningsansvar overfor øvrige NAV-kontor, og gir veiledning i saker som omhandler radikalisering og voldelig ekstremisme. De skal også være et nasjonalt kontaktpunkt til arbeids- og velferdsforvaltningen for andre tjenester i saker som omhandler radikalisering og voldelig ekstremisme.
Kontaktinformasjon:
Vakttelefon: 456 19 562
E-post: [email protected]
Samarbeid med ikke-statlige- og frivillige organisasjoner kan være et viktig bidrag i arbeidet. Frivilligheten har en unik posisjon og kan både ofte bistå med praktiske ting og sosiale arenaer. Frivillig arbeid kan også være aktuelt for å bygge sosialt nettverk og mestring, og gi erfaring og ferdigheter som kan være nyttig.
Regjeringens nettsted om radikalisering:
På Radikalisering.no kan du finne mye nyttig informasjon fra forvaltningen. For eksempel om Ekstremismekommisjonen, NOU-er, handlingsplanen, utlyste midler og annen nyttig informasjon fra regjeringen og forvaltningen.