Faktorer som gjør en person sårbar for radikalisering kan være utenforskap, sinne, lav selvfølelse, lite skolemestring og traumatiske erfaringer. Ekstreme miljøer og propaganda gir enkle svar på kompliserte spørsmål, og kan møte og lindre denne sårbarheten.
Forholdet mellom sårbarhetsfaktorer og radikalisering er imidlertid ikke entydig, og eksisterende forskning bør leses med kritisk sans. Ensomhet, mobbing eller psykiske vansker behøver ikke indikere fare for radikalisering og ekstremisme.
Samtidig vet vi at mange som oppsøker destruktive og udemokratiske grupperinger, har opplevd utenforskap og krenkelser i oppveksten. Destruktive familieforhold med rusmisbruk og vold, dårlig økonomi, manglende skolemestring, arbeidsløshet eller opplevelse av å ha blitt sviktet av samfunnet, kan være erfaringer de har med seg før de trer inn i ekstreme miljøer.
Å møte verden med psykisk sårbarhet
Flere uheldige erfaringer i livet kan føre til psykisk sårbarhet, i form av negative følelser, frykt, avmakt og sinne. Det kan igjen skape en utrygg identitet, sosiale utfordringer og mistillit til autoriteter.
I filmen: Anders Lundesgaard, psykologspesialist ved RVTS Nord.
Personer som er utsatt for gjentatte, negative hendelser vil ofte oppleve verden som utrygg og farlig. De er på vakt for fare, og forbereder seg på å flykte, slåss, eller gi seg helt over. Følelsen av å være utstøtt, fremmedgjort og svak kan bli dominerende. Det kan påvirke selvfølelsen og evnen til å stole på andre.
Summen av sårbarhetsfaktorer kan fortelle oss noe om hjelpebehovet og lidelsestrykket til en person. Listen over ulike sårbarhetsfaktorer er lang, men fellesnevneren er en opplevelse av marginalisering og utenforskap.
Typiske sårbarhetsfaktorer:
Det å stå utenfor og føle manglende tilhørighet er smertefullt. Alle mennesker har behov for å være del av et fellesskap. Ekstreme grupper tilbyr et fellesskap, en identitet og tilhørighet.
Å bli sett på som annerledes eller utsatt for krenkelser grunnet hudfarge, religion og gruppetilhørighet skaper utenforskap. Det kan føre til isolasjon, tristhet, sinne og frakobling fra normalsamfunnet. Ekstreme grupper kan legitimere vanskelige følelser, tilby et felleskap av likesinnede, og gi svar og løsninger.
Gjentatte krenkelser kan skape en følelse av at verden er et urettferdig og farlig sted. Traumatiske opplevelser kan føre til dårlig selvbilde, frykt, mistillit, negative forventninger, mangelfulle sosiale ferdigheter, redusert evne til selvregulering og lav mestringsfølelse. Denne opplevelsen av avmakt kan erstattes av makt gjennom deltakelse i ekstreme miljøer.
Kriser og negative enkeltstående hendelser som vold, ran, diskriminering, plutselig dødsfall eller tap av jobb kan gjøre oss sårbare for negativ påvirkning. Kriser kan være en døråpner til radikaliseringsprosesser. De kan skape en ”kognitiv åpning”, som gjør mennesker mottakelige for ekstremistisk retorikk.
Dårlig selvfølelse og lav mestringsfølelse kan føre til at man lukker seg inne og tar destruktive valg. Det å ha et negativt syn på seg selv, fremtiden sin, muligheten til å håndtere og bli del av samfunnet kan gjøre tiltrekningskraften til ekstreme grupper stor. Gruppene tilbyr løsninger og gir lovnader om mestring og identitet.
Hvem er jeg? Hva er min rolle i samfunnet? Mange opplever disse spørsmålene som utfordrende. Kombinert med andre sårbarhetsfaktorer kan søken etter egen identitet bli altoppslukende. Ekstreme grupper tilbyr enkle svar, og gir mening og retning.
Flukt og migrasjon er stressende og kan være traumatiserende. Flyktninger vil kunne ha et omfattende hjelpebehov og høyt lidelsestrykk. Behovet for fellesskap og psykososial støtte er stort. Ekstreme grupper spiller på denne sårbarheten og tilbyr løsninger og fellesskap.
Vi identifiserer oss ofte med menneskene som er rundt oss. Som passiv tilskuer til hatefulle, nedsettende og rasistiske utsagn eller handlinger, kan dette menneskesynet og verdensbildet bli godtatt og etterlevd.
Slike følelser kan over tid gjøre tenkningen og oppfatningen vår rigid og fordømmende. Virkeligheten reduseres til enkle kategorier, som venn eller fiende, offer eller overgriper, vinner eller taper, god eller ond.
Å ha psykiske vansker kan være smertefullt. Stigma og fordommer kan føre til utenforskap. Ekstremistisk propaganda gir ikke kun svar på vanskelige spørsmål, men kan også gi personer med kognitive og følelsesmessige utfordringer en tydelig struktur, forutsigbarhet og innramming.
Utenforskap - hvordan forebygge?
Forebygging av radikalisering skiller seg egentlig lite fra arbeid med andre utfordringer. Det er ofte de samme sårbarhetsfaktorene som er driverne.
Å sette ord på sårbarheten og hva erfaringen eller opplevelsen betyr for den utsatte kan være nyttig. Når hjelperen forstår, og når den som hjelpes føler seg forstått, er mulighet for endring stor.
I filmen: Kjetil Haugersveen (SLT-koordinator i Porsgrunn kommune og leder i prosjektet Rocket man) og Kenneth Wøhni Helberg (politioverbetjent ved Tromsø politistasjon og fagansvarlig for forebygging).
Reduser sårbarheten tidlig
Tidlig innsats er avgjørende. Innflytelsen vår er alltid størst i forkant og i starten av en radikaliseringsprosess. Alle har viktige oppgaver og kan sammen bidra til at sårbarhet blir identifisert og redusert. Sårbarhetsfaktorer reduseres ikke av seg selv, men kan øke i intensitet over tid hvis ingen ser, støtter eller hjelper.
For å lykkes med forebygging bør kommuner være tett på alle aldersgrupper i sin befolkning. Kartlegging og identifisering av bekymringsatferd bør resultere i tiltak og oppfølging. Dersom en skole rapporterer om elever som uttrykker ekstreme eller rasistiske holdninger, bør bekymringen tas på alvor.
Generelle og spesifikke tiltak
Tiltakene kan omfatte pedagogiske tilnærminger i skolen, for eksempel Dembra, eller utvidelse og kvalitetssikring av kommunens fritidstilbud. Allerede eksisterende kommunale eller frivillige strukturer – som skole og fritidsklubb – bør inkluderes i arbeidet.
Hvis noen få identifiseres som spesielt sårbare, bør de motta en mer spisset og omfattende oppfølging.
I filmen: Wenche Holdhus, fagleder ved barnevernstjenesten i Porsgrunn kommune og mentor i mentornettverket i Vestfold og Telemark.
Kriser kan føre til endring
Se filmen under om hvordan kriser kan gjøre mennesker spesielt sårbare for negativ påvirkning og være en døråpner til, eller akselerere, radikaliseringsprosesser.
I filmen: Mari Bræin (tidligere spesialrådgiver ved RVTS Øst), Ane Heiberg Simonsen (spesialrågdiver ved RVTS Øst), Lars Halaas Lyster (spesialrådgiver RVTS Øst) og Kimmie Åhlen (tidligere høyreekstremist og foredragsholder).
Mennesker i krise er også mottakelige for positiv endring. Tidlig støtte, omsorg, inkludering og hjelp kan hindre negativ påvirkning og bremse pågående radikaliseringsforløp. Ikke vent og se – alle i krise har behov for omsorg.
Hva kan være grunnen til at noen ungdommer havner i radikaliserte voldelige miljøer? Kan faktorer i samfunnet forklare dette? Er det sårbarheter knyttet til enkeltpersoners livsløp? Eller tilfeldigheter?
Forskning viser ingen klar årsakssammenheng mellom psykisk uhelse og utøvelse av terror. Psykisk helse er en av flere faktorer som spiller inn når noen blir radikalisert.
Noen av de som blir radikaliserte har vokst opp med familievold. Voldsutsatte har en høyere risiko for selv å utøve vold som ungdommer eller voksne. De kan oppleve avmakt, tristhet og redsel. Det å ty til vold kan gi en følelse av makt, styrke og kontroll. Ekstremistiske miljøer kan forsterke en slik følelse.
Støtte til nettverksarbeid?
RVTS kan hjelpe deg i ditt arbeid med å forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser.
