Er du bekymret for en du står nær?
Familie, venner og bekjente kan gjøre en forskjell i radikaliseringsprosesser. Ofte er det de som står nærmest, som først blir bekymret. En bekymring er sjelden klar og tydelig. Stol på magefølelsen din. Ikke vent og se, men utforsk din bekymring.
Utveier.no er primært for alle som i sitt arbeid møter mennesker som står i fare for, eller allerede er i en radikaliseringsprosess. Innholdet kan likevel være til hjelp for deg som er mor, far, venn eller har en annen nær relasjon til en det er bekymring for. Bruk gjerne tekst, film og annet innhold til å lese deg opp og tilegne deg kunnskap.
Når skal jeg bli bekymret?
Det finnes ikke ett, men mange mulige bekymringstegn. Bekymringsfulle endringer kan handle om politikk, religion eller ideologi. Det er ofte opplevelse av utenforskap, manglende mestring og sterke følelser som er drivkrefter i en radikaliseringsprosess. Ekstreme grupper kan virke tiltrekkende, fordi de tilbyr mening, identitet, trygghet og tilhørighet.
Hatefulle ytringer og fascinasjon for det ekstreme kan være bekymringsfullt, men må ikke bety at personen står i fare for å bli radikalisert. Bekymring handler ofte om endring. Nytt nettverk, nye interesser, forandring i livsstil og nye fremtidsplaner bør vekke vår nysgjerrighet.
Når vi skal forebygge og hjelpe mennesker ut av radikaliseringsprosesser, kan det både være en fordel og en ulempe å stå nær personen vi er bekymret for. En fordel er raskt å kunne registrere uheldige endringer som isolasjon, endring av interesser, endringer i humør og væremåte. En mulig ulempe er at kvaliteten ved relasjonen og sterke følelser kan gjøre at det vi ser og opplever bagatelliseres: «Det er bare en fase», «ikke mitt barn», «Han tester grenser». Det er ikke lett å betrakte en venn eller familiemedlem objektivt. Man står dem litt for nær.
Hva kan jeg gjøre?
Alle trenger noen som bryr seg, enten det handler om å utfordre ekstreme utsagn i nær dialog, eller å varsle myndighetene om din bekymring.
"Jo tidligere man reagerer, jo lettere er det å ha en dialog. Hvis tankegodset får grodd seg fast, er det som å prate til en vegg."
Forelder til terrordømt
Det er viktig å utforske og handle på vår bekymring. Vår innflytelse og mulighet til å påvirke er størst i starten av en radikaliseringsprossess. Gå i dialog. Forsøk å utforske hva det handler om og hvorfor han eller hun søker seg mot det ekstreme.
Tips og råd til hvordan du kan handle:
Snakk om din bekymring, det du ser og det du føler. Personen du er bekymret for vil føle seg sett og hørt. Ikke unngå temaet og håp at det går over. Det å snakke om det gjør ikke problemet større – det kan være starten på en endringsprosess.
Ekstreme utsagn kan være krevende å ta imot. Rådet er likevel å ikke avfeie, men møte dem med undring og åpne spørsmål: "Hvor har du det fra? Hvor har du sett det? Hva gjør at du tenker sånn?" Snakk sammen på en positiv måte uten å dømme. Straff og konfrontasjon kan stoppe dialogen og begrense vår mulighet til å hjelpe. Personen kan "lukke seg" og slutte å dele.
Vær undrende og nysgjerrig på hvilke nettverk han eller hun har på nettet og i det virkelige liv. Hva er deres interesser? Hvilke mål og ønsker har de for fremtiden? Ikke spioner og gå bak ryggen på den du er bekymret for, men vær interessert i hvem de er og hva de gjør.
Fora på nett kan fungere som "ekkokammer". Der er det lite rom for nyanser, refleksjoner og faktabasert kunnskap. For å være en motkraft til dette, er rådet å lytte med respekt og åpenhet og utfordre med konkrete spørsmål.
Snakk med en venn, bekjent, kollega eller familiemedlem. Vær åpen og søk råd. Du kan også drøfte anonymt og få hjelp fra offentlige aktører.
Hvis din bekymring vedvarer, blir styrket eller du er usikker på hva endringene du ser handler om – ta kontakt med SLT-koordinator, ansatte i kommunen, fastlege, skole, NAV, barnevern eller politi. Det finnes personer med spesialkompetanse i din region.
Snakk om din bekymring
Dialog med andre kan dempe eller øke din bekymring. Kanskje det du ser og føler, tolkes annerledes av andre. Kanskje de har erfaringer eller konkrete opplysninger som kan hjelpe? Det kan også være klokt å dele din bekymring med personer i din kommune eller region som har spesialkompetanse.
Mange kommuner har en SLT-koordinator (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak) eller en liknende funksjon. Dette er personer som har kompetanse på bekymringstegn, forebygging og handling. Politiet har også personell med kompetanse på radikalisering og har koordinatorer i hvert distrikt.
"Det er viktig at terskelen for å be om hjelp og varsle er lav, hvis man har en mistanke. Spør om hjelp!"
Forelder til terrordømt
Hva skjer hvis du melder?
Usikkerhet om hva som skjer hvis vi melder eller deler en bekymring med offentlige tjenester som kommune, NAV, barnevern, politi eller skole, kan hindre oss i å søke råd. Det er mulig å drøfte din bekymring anonymt. Da kan du få hjelp til å vurdere alvoret.
Hvis bekymringen for radikalisering blir dempet, kan dere sammen bli enige om andre måter å hjelpe på. Blir bekymringen styrket, kan du og flere med kompetanse på radikalisering drøfte å igangsette forebyggende tiltak. Dette kan handle om alt fra deltakelse i fritidsaktiviteter, leksehjelp, støtte i jobb og hverdagsliv eller en samtalepartner.