Straffegjennomføring utenfor fengselet er friomsorgens ansvar. For å forebygge radikalisering bør straffegjennomføringen tilpasses domfeltes ressurser, sårbarhet, framtidsplaner og håp. Positiv endring skjer når domfelte etablerer nye nettverk og relasjoner.
"Ved å lytte, anerkjenne og kartlegge ressurser hos domfelte, er målet å finne arenaer hvor hver og en kan føle mestring, bli sett og verdsatt."
Anne Natrud, KRUS
Domfelte er tilknyttet friomsorgen bare et visst antall timer i uken. De påvirkes av miljøet de lever i, venner, familie, skole og sysselsetting. Det er derfor viktig at tiltakene som igangsettes tar utgangspunkt i domfeltes ressurser og hverdagsutfordringer. På den måten kan friomsorgens påvirkning føre til at domfelte blir bedre rustet til å håndtere hverdagen.
møter og anerkjenner mennesket bak handlingen
er oppriktig, nysgjerrig og interessert i domfelte
møter domfelte der de er i sin prosess
ikke har større ambisjoner for endring enn domfelte er klar for
kartlegger sårbarhetsfaktorer og tilknytning til familie, venner, skole, jobb og annet nettverk
"Møter mellom mennesker avdekker ofte sårbarhetsfaktorer. Noen ønsker å holde disse skjult, mens andre bare venter på en mulighet til å snakke om dem."
Elin Aurstad, saksbehandler i friomsorgen
Friomsorgen kan reetablere kontakt med mennesker som har vært betydningsfulle for domfelte eller bidra til etablering av nye relasjoner. Kontakt med en tidligere fotballtrener, leder på fritidsklubben, arbeidsgiver eller introduksjon til nye sosiale nettverk kan bidra til refleksjon, mestring og en vei ut.
"Straff med tilrettelagt innhold kan gi motivasjon til vekst, utvikling og tro på at endring er mulig."
Elin Aurstad, saksbehandler i friomsorgen
De som gjennomfører straff har ofte opplevd krenkelser og motgang, og kan derfor ha begrenset tillit til autoriteter og nye relasjoner. For noen kan en opplevelse av utenforskap være til hinder for endring og fremtidshåp. Endring skjer først og fremst gjennom å få positive erfaringer, gjøre og oppleve "noe annet". Samtaler er viktig for å støtte endringserfaringene. Friomsorgen må gi håp og støtte, slik at den straffedømte kan våge å ta nye veivalg.
Ekstreme grupper tilbyr tilhørighet, beskyttelse, mestring og identitet. For å hindre at radikalisering blir en løsning, er det viktig at straffegjennomføringen ikke forsterker følelsen av å være mislykket og utenfor. Friomsorgen og domfelte må sammen utforske ressurser, sårbarhet og utfordringer, for å tilrettelegge for meningsfull straffegjennomføring.
Kontakt med familien er viktig for mange innsatte både under straffegjennomføringen og ved løslatelse. Et godt familienettverk kan gjøre tilbakeføringen til samfunnet enklere og gi en opplevelse av å være inkludert.
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i fengsel handler om å tilrettelegge for alternative valg. Positiv samhandling mellom ansatte og innsatte kan gi motivasjon til å ta de første stegene ut av en radikaliseringsprosess.
Bekymring for radikalisering må være basert på en helhetsvurdering. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er viktig å få informasjon både fra kolleger, samarbeidspartnere, familie og den det gjelder. Det er tre viktige huskeregler: Vær interessert, still åpne spørsmål og utforsk bekymringen.
