– Endelig fant jeg tilhørighet

I dag hjelper Kimmie Åhlén andre unge til å reflektere over egne veivalg. Men historien om hvorfor Kimmie ble en aktiv nynazist gjør inntrykk. Det handlet om tilhørighet og behovet for et fellesskap.

– Jeg følte meg som en «nobody», forteller han om tiden før han startet på veien inn i et ekstremt miljø.

Ga meg en god følelse

– Jeg fant en CD med nasjonalistisk musikk som jeg tok med hjem og spilte gang etter gang. Det ga meg en god følelse, så det festet seg lett. Jeg ble mer stolt over å være svensk, og følte jeg fikk en ny identitet.

På skolen og i nærmiljøet var det ADHD-diagnosen hans som fikk alt fokuset.

– Det var aldri noen som lyttet til meg, det var bare snakk om diagnosen.

Rasistisk innhold

Han fikk etter hvert låne flere CD-er, inkludert «Hvit makt»-musikk, med svært rasistisk innhold.

– Jeg hang opp plakater og svenske flagg på rommet og begynte å omgås han jeg hadde lånt skivene av. På et tidspunkt begynte jeg å kle meg som ham, jeg barberte av meg alt håret og tok på meg skinnjakken.

Etter cirka halvannet år ble Kimmie en del av miljøet, og mobbingen opphørte.

– Jeg hadde fått en ny identitet og en tilhørighet. Da spilte det ingen rolle for meg at det var et destruktivt miljø – jeg fikk være en del av noe, sier Kimmie.

Rus og vold

Som 14-åring ble han med på et møte i Nasjonalsosialistisk Front, og tre år senere ble han gruppeleder. Til slutt ble han distriktsleder, og en profilert lederfigur i Sverige. Rus og vold sto sentralt.

"Vi drakk før vi dro ut for å slåss. Det var ikke så mange innvandrere i den lille byen vi bodde, men vi lette etter dem. Fant vi ingen, tok vi noen andre – for eksempel antirasister."

Kimmie Åhlen

Etter hvert havnet han på et ungdomshjem, hvor han brukte tiden til å studere nasjonalsosialisme.

– Da jeg kom ut igjen ble jeg intervjuet på TV, og det ga meg en følelse av å være noen. Jeg som ikke hadde vært noen som helst fikk plutselig komme på TV!