Hva handler det om?

Ekstremistisk propaganda har store likhetstrekk uavhengig av om den er drevet av religion, politikk eller ideologi. Gjennom å polarisere verden i svart/hvitt, legitimerer den hat mot religioner, ideologier og raser. Mange innsatte har opplevd utenforskap og krenkelser i livet. Dette er faktorer som gjør oss sårbare for radikalisering, psykiske vansker og uheldige veivalg som rus eller vold.

"Rus og kriminalitet har lenge vært en "løsning" for sårbare mennesker. På samme måte har nå radikalisering og ekstremisme blitt et mulig valg."

Belinda Ekornås, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Ekstremistisk propaganda gir enkle svar på store og vanskelige spørsmål. For innsatte som gjentatte ganger har forsøkt å endre sin hverdag eller løse sine problemer, kan den ekstremistiske ideologien være et svar.

Hvordan kan innsatte bli påvirket i fengsel?

Innholdet i straffegjennomføringen kan påvirke hvordan den innsatte mestrer livssituasjonen etter løslatelse. Kunnskap om radikalisering kan gjøre oss tryggere i møte med mennesker som er i en radikaliseringsprosess.

For å kunne forstå og bedre hjelpe må vi bevege oss fra det generelle til det spesielle – "hvorfor akkurat ham?" Vi må utforske gjennom å lytte og gå i dialog. Det å føle seg forstått er ofte det første og viktigste skrittet mot endring. Å møte innsatte hardt mot hardt leder sjelden til positiv endring.

Struktur og jevnlige møter er en forutsetning for at gode samspill og mestringsopplevelser skal skje. I fengselet er personer med lignende erfaringer og utfordringer samlet på samme sted. Dette kan medføre både fordeler og ulemper.

Uheldig gruppedynamikk som får utvikle seg kan øke problematiske holdninger og negativ atferd, mens felles aktiviteter i regi av ansatte kan bidra til et ønske om endring.

Regler og rutiner er helt sentralt for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet. Innenfor regelverket har fengselsbetjentene mulighet til å gjøre individuelle tilpasninger, noe som kan være viktig for å opprettholde en god relasjon. For å unngå at andre innsatte blir provosert kan det være fornuftig å ha en åpen dialog om grunnlaget for enkelte tilpasninger.

Hvordan møte hatefulle ytringer?

Hjernen vår er konstruert til å speile andres atferd og følelser. Dette forklarer hvorfor vi lett møter sinne med sinne og glede med glede. Hvis vi kun møter hatretorikk med hat eller restriksjoner, står vi i fare for å dytte vedkommende bort og øke frekvensen av hatretorikk. Det er viktig å møte hat med undring og nysgjerrighet, samtidig som hensyn til ro, orden og sikkerhet ivaretas.

"Ved å regulere pusten, ta en kort pause eller drøfte med en kollega, kan vi få nødvendig kontroll og møte hatretorikken med utforskning og nysgjerrighet."

Lars Lyster, RVTS Øst

Vær oppmerksom på diskriminering

Innsatte kan oppleve mangel på tilpasset mat og begrenset mulighet til religionsutøvelse som krenkende, urettferdig eller diskriminerende. Dette kan underbygge forestillingen om konflikt mellom ulike trosretninger, diskriminering, kultur, etnisitet og utenforskap. Opplevd urettferdighet kan lede til konfrontasjoner og konflikter. Forutsigbarhet og god dialog kan forebygge dette.