Høyreekstreme ideer har blitt mer aktuelle, og meningene spres via nettet. Høyreekstreme miljøer i Norge frontes av godt voksne personer. Terskelen for deltakelse er blitt lavere, og meningsfeller møtes på tvers av landegrenser.
Høyreekstreme grupper er ytterst til høyre i det politiske landskapet, og hevder ofte å være kulturelt eller rasemessig overlegen andre grupper. Høyreekstrem brukes både om partier, bevegelser, grupper, individ og nettsteder.
Høyreekstremistiske miljøer kjennetegnes gjerne av anti-demokratiske holdninger, rasisme, fremmedfiendtlighet, nasjonalisme, konspirasjonsteorier, autoritær maktutøvelse– og kan også omfatte politisk vold. Nazisme og fascisme er de mest kjente høyreekstreme retningene. Alt-right bevegelsen, "alternativhøyre", er hovedsaklig et nettfenomen som har fått stor påvirkning de senere årene, spesielt i USA.
Høyreekstremisme i Norge
Høyreekstremisme har endret seg de siste 30 årene, påpeker Tore Bjørgo, professor og leder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX). Utviklingen har ulike kjennetegn og er relatert til både nasjonale forhold og internasjonale strømminger. Blant annet alt-right og anti-woke bevegelsen.
I dag er det få fysiske rekrutteringsarenaer for ungdom. Etablerte og synlige høyreekstreme miljøer og bevegelser er erstattet av mindre profilerte digitale fora og grupper. Ungdom søker tilhørighet og deltar digitalt, men på en mindre formalisert og tydelig måte enn tidligere.
De høyreekstreme miljøene består i dag i hovedsak av voksne personer. Dette utfordrer vår mulighet til å forebygge og endre, da vårt tiltaksapparat har få virkemidler mot denne aldersgruppa.
En annen utviklingstrend er at aktivismen i all hovedsak har flyttet seg fra gata til data. Internett gjør det lett å finne meningsfeller. Fora og nettverk fungerer som ekkokammere der verdier og holdninger blir bekreftet. Tilgjengelighet og grad av anonymitet gjør også terskelen for deltakelse mindre.
Fra å være et lokalt eller nasjonalt problem, er høyreekstremisme i dag en global utfordring med transnasjonal deltakelse. Islam fremstår i dag som den nye hovedfienden for mange høyreekstreme grupperinger. Tidligere har konspirasjonsteoriene og hatet i hovedsak rettet seg mot jøder eller fremmedkulturelle innvandrere.
Uoversiktlig landskap
Det høyrekstreme landskapet kan for mange fremstå som uoversiktlig og bestå av mange ulike bevegelser og grupperinger. Noen miljøer er mer tilbøyelige til å bruke vold enn andre og ser på det som legitimt og nødvendig.
Bjørgo påpeker at høyreekstrem vold rommer mer enn begrepet terror. Alle voldshandlinger og skadeverk som baserer seg på høyereekstrem ideologi og tankesett defineres som høyreekstrem vold.
For å kvalifisere som høyreekstrem terror må angrepet være planlagt å ha som mål å spre frykt for å oppnå et politisk mål. Hatkriminalitet er en tredje kategori som delvis overlapper med de overnevnte gruppene. Hatkrim kan inkludere ekstrem vold og terror, men rommer også ikke-voldelig atferd som trusler og ytringer.
– Vi finner ekstremisme i alle religioner, sier Kari Vogt. Hun er førsteamanuensis emeritus i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hennes definisjon av religiøs ekstremisme er at grupper, individer og organisasjoner fremhever vold som legitimt og at volden blir fremstilt som villet av Gud.
Konspirasjonsteorier kan gi næring til voldelig ekstremisme. Det handler om en mistro til samfunnsutviklingen og en jakt på enkle forklaringer. Kjernen i konspirasjonsteorier er at de er vanskelige å motbevise. Direkte konfrontasjon har ofte uønsket effekt.
Hva kan være grunnen til at noen ungdommer havner i radikaliserte voldelige miljøer? Kan faktorer i samfunnet forklare dette? Er det sårbarheter knyttet til enkeltpersoners livsløp? Eller tilfeldigheter?
